Drømmer
Torsdag 11 oktober gikk drømmen atter i oppfyllelse om en tur til øya i vest som våre forfedre, vikingene var med på å befolke.
Denne gangen hadde kona og jeg med to gode venner som vi ofte ferierer sammen med. De hadde hørt på våre fortellinger fra Island og ønsket om å se øya en gang var stort. Nå passet det og vi dro!
Torsdag 11 oktober gikk drømmen atter i oppfyllelse om en tur til øya i vest som våre forfedre, vikingene var med på å befolke.
Denne gangen hadde kona og jeg med to gode venner som vi ofte ferierer sammen med. De hadde hørt på våre fortellinger fra Island og ønsket om å se øya en gang var stort. Nå passet det og vi dro!
Innsjekking på Gardermoen
Vi hadde jo lest i avisene at nå var det virkelig kontroll på Gardermoen og man måtte være tidlig ute. Flyet skulle gå 14:45 til Reykjavik og vi stilte opp ca 3 timer før. Det var en vits alt sammen. Kontrollen var mindre enn noen gang og innsjekking (via automat), levering av bagasje og passering av sikkerhetslinja tok under 10 minutter. Det var godt at man kunne kjøpe kaffe på innsiden for det ble mye tid som skulle brukes opp før flyet gikk.
Forleden ble jeg stoppet av en ivrig vakt som ville sjekke lommeboka da han mente jeg kunne smugle plastisk sprengstoff(!!) i den og det var til og med før den 11.september. Verden er ikke konsekvent og ihvertfall ikke på den flyplassen.
Vi hadde jo lest i avisene at nå var det virkelig kontroll på Gardermoen og man måtte være tidlig ute. Flyet skulle gå 14:45 til Reykjavik og vi stilte opp ca 3 timer før. Det var en vits alt sammen. Kontrollen var mindre enn noen gang og innsjekking (via automat), levering av bagasje og passering av sikkerhetslinja tok under 10 minutter. Det var godt at man kunne kjøpe kaffe på innsiden for det ble mye tid som skulle brukes opp før flyet gikk.
Forleden ble jeg stoppet av en ivrig vakt som ville sjekke lommeboka da han mente jeg kunne smugle plastisk sprengstoff(!!) i den og det var til og med før den 11.september. Verden er ikke konsekvent og ihvertfall ikke på den flyplassen.
Keflavik
Turen gikk gikk bra og Icelandair er alltid et trivelig bekjentskap.Terminalen var bygd om siden siste besøk på Island og tilbygget var blitt meget pent. Moderne med sten og glass.
4. Leiebil Man "kan" ikke reise rundt på Island uten leiebil. Jo selvfølgelig kan man det, men det letter utrolig ved at man selv kan bestemme hvor man vil. Veinettet er meget bra og får norske veier til å ligne krøtterstier. Asfalterte, brede og flotte veier. Ute på landet finnes det fortsatt grusveier, men i byene og mellom disse er veistandarden meget høy. Vi hadde leid en Peugout 406 og var godt fornøyd med den. En Hummer hadde nok vært bedre, men så var det det med lommeboka da.
4. Leiebil Man "kan" ikke reise rundt på Island uten leiebil. Jo selvfølgelig kan man det, men det letter utrolig ved at man selv kan bestemme hvor man vil. Veinettet er meget bra og får norske veier til å ligne krøtterstier. Asfalterte, brede og flotte veier. Ute på landet finnes det fortsatt grusveier, men i byene og mellom disse er veistandarden meget høy. Vi hadde leid en Peugout 406 og var godt fornøyd med den. En Hummer hadde nok vært bedre, men så var det det med lommeboka da.
Blå Lagune
Hvem har hørt om Island og ikke hørt om Blå Lagune?, antagelig ingen. Dette var det første stedet vi skulle vise våre venner. Suksess.
Vannet var blått og varmt. Litt regn hang i lufta, men hva gjør vel det når man er på tur. Vel ute i lagunen ser man alltid en del mennesker med meget hvite ansikter. De mangler egentlig bare slangeagurken på øyet så er illusjonen om en skjønnhetssalong rett rundt hjørnet. Grunnen er som følger:
Det står alltid en bøtte med hvit slam som man setter ut til publikum for at de kan gni inn kroppen og føle seg glatte i huden igjen. Unge og gamle, cellulitter og rynkede hud får en omgang. Det er sunt og deilig. Du kan få kjøpt slike midler inne i butikken, men vent heller til du kommer til et apotek inne i byen. Produktet er det samme, men til en del lavere pris. De som har greie på det sier at produktene er veldig bra. Jeg lå selv rett ut med fjeset kritthvitt og ventet på at massen skulle stivne. Du føler deg veldig glatt og fin i huden etterpå, men du verden hvor dum, du ser ut når det pågår. Anbefales!
Som alltid når jeg er ute og reiser må jeg gjøre noe dumt. Det er liksom ikke mulig å unngå det når man er på tur. Badingen i lagunen var over og dusjen stod for tur. Jeg visste at det var glatt overalt og var veldig forsiktig. Jeg smøg meg frem i garderoben for ikke å gli, men i det øyeblikket jeg stoppet foran garderobeskapet så var kroppen kommet i sig og den ville ikke stoppe. Bena gled unna og jeg inntok horisontalen.Heldigvis rakk jeg å gripe tak i et stativ på siden der og det dempet nok fallet noe. Resten av kroppen traff gulvet med et klask og bena fløy rett ut og under skapet. Jeg var raskt oppe igjen etter å ha vakt stor bestyrtelse hos en del mannfolk som bivånet det hele. Neida, det gikk så bra så, osv. Man slår seg da aldri! Det gikk noen sekunder så oppdaget jeg at dette nok ikke var tilfelle. Jeg hadde slått meg, det var bare kroppen som hadde koblet ut litt for å holde ap med meg. Venstre ben inneholdt plutselig en appelsin. Kulen som vokste ut av foten var stor, meget stor. Ankelen hovnet opp og der blødde det faktisk også. Når man prøver å sparke til et stålskap fra undersiden med bare føtter så skal man være tøffere enn meg for å klare det med suksess. I dette tilfellet var det benet som ga etter og ikke skapet. Høyre skulder hadde truffet benken da jeg falt og hvorfor benken ikke røk vet jeg ikke, men det hadde kanskje vært bedre om den hadde gitt etter. Skuldra kjente jeg plutselig. Normalt er den jo bare der og man legger egentlig ikke merke til den, før nå. Jeg fikk på meg skjorta og resten av klærna og satt en mindre grasiøs kurs for utgangen. Vel nede i kafeterien fikk jeg tak i en pose med is og la på benet. Det lindret. Senere på kvelden fikk jeg se skulderen i speilet på badet og det så ut som om jeg hadde fått tre skikkelige piskeslag. Den er øm ennå! (1 uke senere)
Innkvartering
Tor Bjarne tok rattet da vi dro fra den Blå Lagune. Jeg med mitt ben passet ikke bak rattet akkurat da.
Denne gangen lå vi ikke på et standard hotell. Andrea på Nordens Hus hadde anbefalt et Bed&Breakfast sted som de ofte benyttet til sine gjester. Stedet var meget bra og det het Eirukur Rauði. Det ligger meget sentralt og rett ut for Hallgrimskirken, Reykjaviks store blikkfang. Stedet anbefales på det varmeste.
Hvem har hørt om Island og ikke hørt om Blå Lagune?, antagelig ingen. Dette var det første stedet vi skulle vise våre venner. Suksess.
Vannet var blått og varmt. Litt regn hang i lufta, men hva gjør vel det når man er på tur. Vel ute i lagunen ser man alltid en del mennesker med meget hvite ansikter. De mangler egentlig bare slangeagurken på øyet så er illusjonen om en skjønnhetssalong rett rundt hjørnet. Grunnen er som følger:
Det står alltid en bøtte med hvit slam som man setter ut til publikum for at de kan gni inn kroppen og føle seg glatte i huden igjen. Unge og gamle, cellulitter og rynkede hud får en omgang. Det er sunt og deilig. Du kan få kjøpt slike midler inne i butikken, men vent heller til du kommer til et apotek inne i byen. Produktet er det samme, men til en del lavere pris. De som har greie på det sier at produktene er veldig bra. Jeg lå selv rett ut med fjeset kritthvitt og ventet på at massen skulle stivne. Du føler deg veldig glatt og fin i huden etterpå, men du verden hvor dum, du ser ut når det pågår. Anbefales!
Som alltid når jeg er ute og reiser må jeg gjøre noe dumt. Det er liksom ikke mulig å unngå det når man er på tur. Badingen i lagunen var over og dusjen stod for tur. Jeg visste at det var glatt overalt og var veldig forsiktig. Jeg smøg meg frem i garderoben for ikke å gli, men i det øyeblikket jeg stoppet foran garderobeskapet så var kroppen kommet i sig og den ville ikke stoppe. Bena gled unna og jeg inntok horisontalen.Heldigvis rakk jeg å gripe tak i et stativ på siden der og det dempet nok fallet noe. Resten av kroppen traff gulvet med et klask og bena fløy rett ut og under skapet. Jeg var raskt oppe igjen etter å ha vakt stor bestyrtelse hos en del mannfolk som bivånet det hele. Neida, det gikk så bra så, osv. Man slår seg da aldri! Det gikk noen sekunder så oppdaget jeg at dette nok ikke var tilfelle. Jeg hadde slått meg, det var bare kroppen som hadde koblet ut litt for å holde ap med meg. Venstre ben inneholdt plutselig en appelsin. Kulen som vokste ut av foten var stor, meget stor. Ankelen hovnet opp og der blødde det faktisk også. Når man prøver å sparke til et stålskap fra undersiden med bare føtter så skal man være tøffere enn meg for å klare det med suksess. I dette tilfellet var det benet som ga etter og ikke skapet. Høyre skulder hadde truffet benken da jeg falt og hvorfor benken ikke røk vet jeg ikke, men det hadde kanskje vært bedre om den hadde gitt etter. Skuldra kjente jeg plutselig. Normalt er den jo bare der og man legger egentlig ikke merke til den, før nå. Jeg fikk på meg skjorta og resten av klærna og satt en mindre grasiøs kurs for utgangen. Vel nede i kafeterien fikk jeg tak i en pose med is og la på benet. Det lindret. Senere på kvelden fikk jeg se skulderen i speilet på badet og det så ut som om jeg hadde fått tre skikkelige piskeslag. Den er øm ennå! (1 uke senere)
Innkvartering
Tor Bjarne tok rattet da vi dro fra den Blå Lagune. Jeg med mitt ben passet ikke bak rattet akkurat da.
Denne gangen lå vi ikke på et standard hotell. Andrea på Nordens Hus hadde anbefalt et Bed&Breakfast sted som de ofte benyttet til sine gjester. Stedet var meget bra og det het Eirukur Rauði. Det ligger meget sentralt og rett ut for Hallgrimskirken, Reykjaviks store blikkfang. Stedet anbefales på det varmeste.