Las Vegas 2002

Søndag formiddag entret jeg flyet som skal ta meg via København til Las Vegas. Det skulle bli en begivenhetsrik tur!
SAS står vel for Streik Alt Sammen, ble det ytret for noen år siden og det henger nok ved selskapet enda. Vel fremme i København stoppet alt opp og ingen visste hva som skulle skje. Vi fikk ikke plass ved en Gate, men ble geleidet langt ut på en oppstillingsplass. Betjeningen ombord skjønte ikke hva som skjedde, men prøvde hele tiden å informere, selv om det var lite fornuft i det. De fikk tydligvis heller ikke info. Omsider kom det en buss og vi fikk komme inn til terminalen. Nå er jo København en stille flyplass, dvs. minst mulig kundeservice. Man slipper jo å stresse med å opplyse folk om hva som skjer. Bagasjen vår kom ikke og neste fly skulle snart gå videre. Sjekk oppslagstavlene ble vi opplyst. Der stod det bare Delayed. Du verden hvor feil man kan ta! Service!!
Etter en lang venting i en serviceskranke fikk vi beskjed om at det var en spontanstreik blant SAS-ansatte???? De nektet å losse flyene inntil videre. Der stod vi.
SAS = Surr Alt Sammen.
Flyet til Seattle ble utsatt. Omsider gikk det og vi fikk beskjed om at bagasjen skulle være med. Skal man stole på SAS? Ikke etter dette. Dessuten var det min tredje tur via København som resulterte i tull med bagasjen og alle ganger var det SAS som ble benyttet.
SAS = Sukk Atter Sukk.
I Seattle var det kaos. De få bagene som kom frem så ut til å være utsatt for regelrett hærverk. Flere kofferter kom åpne på båndet og private effekter fløt utover. Køen ved luka med tapt bagasje var som køen foran norskepolet i Strømstad en tidlig sommermorgen. Bare at her kjeftet man på SAS og ikke norske myndigheter.
Jeg og mange med meg hadde et lite problem, neste fly skulle snart gå videre, hva gjør vi en slik situasjon? Det var bare å brøyte seg frem og svaret var greit: Alle som skal videre med fly tar det og rapporterer på siste stoppested. Som hørt så utført. "Lykkelig" og sliten setter man seg i neste flysete, Las Vegas here we come.
Så står man der da i byen som aldri sover og man mangler til og med tannbørsten. Dagens eventyr skulle vise seg ikke å være over. Vel fremme ved flyselskapets klageskranke sitter det en forfjamset dame og steller neglene. Plutselig er det lille kontoret fullt av mennesker uten klær og tannbørster. Aller pliktskyldigst deler hun ut skjemaer som vi må fylle ut. Joda de skal bringe bagasjen til hotellene våre i morgen. Så var det dette med å tro på flyselskapene da.
For å avslutte denne traumatiske opplevelse så kan det sies at bagasjen kom først tre dager senere sterkt skadet. I mellomtiden hadde jeg fått kjeft av en kundebehandler hos SAS i Oslo som sa at jeg kunne skylde meg selv at bagasjen ikke kom frem. Jeg hadde fyllt ut skjemaet feil og det stod jo der oppgitt at jeg bodde i Sverige!!!???? Da var det et det ringte et helt klokkespill for meg. Mannen bak meg i køen hadde vært svensk. Jeg fakset over min gjenpart av tapsmeldingen til Oslo og da fikk tona en annen låt hos SAS, men ingen beklagelse. De hadde lagt inn skjemaene på data og hadde selvfølgelig blandet i hvertfall våre to, svensken og meg. Skulle vært moro og visst hvor mange av de andre som også ble giftet der i Las Vegas. Heldigvis får man der også raske skilsmisser, så det går vel opp i opp.
Hotellet var meget behjelpelige. Når Luxor hørte om problemene så sendte de opp toalettartikler og nødvendigheter. Det kom aldri på regningen fra de. SAS kunne ikke stille med en tannbørste engang. Kjempeservice! Heldigvis er det andre selskap som også trafikkerer strekningen og de har vært brukt tidligere år uten problem. Når man så skal prøve SAS igjen blir det bare tull. Neste år blir det Icelandair som vanlig.
Klokka var langt over midnatt amerikansk tid, vel et døgn etter at jeg forlot Norge da jeg kunne strekke meg ut i senga. Natta i Las Vegas fikk være så våken den bare ville for meg. Her skulle det soves. Det var bare utmattelsen som gjorde at man sovnet, da det var nok adrenalin i blodet til å holde ut - lenge.