Las Vegas 2001
Tiden flyr fort og igjen er det tid for å tenke på årets Comdex messe i USA. Biletter er bestilt, her må man være tidlig ute. SAS hadde ikke ledige seter hjem fra Las Vegas i det hele tatt den uken, så i år ble det booket på Icelandair. Dette var i sommer, lenge før terroristangrepet på New York. Hadde jeg bestilt nå like før messa så hadde det nok vært mye ledige seter. Flyturen går fra Oslo til Reykjavik(Keflavik), Minneapolis (St.Paul's) og Las Vegas(Mc Carrans) og samme rute hjem igjen. I år skal jeg igjen bo i Downtown. Jeg trives bedre der og hotellet i år heter Golden Nuggets. Jeg har spist der flere ganger og stortrives på det hotellet. Kona og jeg var der i 1998 og likte stedet veldig godt. Det er også busser som går hver dag fra hotellet til messa så det spiller liten rolle hvor man bor.
Turen begynner.
Søndag morgen 11. nov. opprant med drømmevær og flybussen opp til Gardermoen er en trivelig opplevelse. Deilig å slippe å komme seg ned til jernbanen først. Prisen er også fin i forhold. 85,- kr. fra Carl Berner til Gardermoen er ikke mye. Bussen bruker egentlig ikke lenger tid en toget heller. Regner man med frakt til jernbanen, billettkjøp, flytog og lange rulletrapper opp fra kjelleren så er man faktisk raskere fremme med bussen. At bussen bare koster en tredjedel gjør ikke saken noe bedre for flytoget.
Innsjekkingen gikk raskt, da det var ikke mange mennesker på flyplassen denne formiddagen.
Så begynte turen. Jeg visste nå at jeg skulle tilbringe ca 20-21 timer i flyseter og vente på flyplasser. Man blir ikke glad til sinns av slikt, men turen gikk greit den.
Reykjavik.
Første stopp var Reykjavik og der var det bare å springe fra den ene gaten til den andre. Innsjekking til USA tok heller ikke lang tid. Jeg spasserte nærmest igjennom. De titter på passet og det mikrosekundet de bruker på det kan umulig overbevise dem om at det er rett person. Jeg traff noen hyggelige amerikanere på vei fra Island til USA og vi slo ihjel en del av tiden med diverse prat. Det blir om vær og vind, men koselig er det og reisetiden virker kortere.
Minneapolis.
Nå skulle det vise seg om en hadde vært snill og skulle få slippe inn i USA. Det er jo så fint det kortet du fyller ut hver gang hvor du må svare på om du blant annet har drevet med spionasje? Hvem svarer ja på slikt. For hvis du gjør det så slipper du ikke inn. Antagelig hadde han lenger foran meg i køen gjort noe han ikke burde ha gjort. Han slapp ikke inn umiddelbart. Han leverte pass og papirer, men det var ikke godt nok. Det kom noen andre folk der og tok han med seg inn på bakrommet. Kanskje han hadde svart ja på at han hadde spionert? Eller var det at han var indisk?
Jeg byttet kø og traff på en koselig dame i luka. Joda jeg fikk komme inn denne gangen også.
I Minneapolis var det nesten tre timer å vente. Lang tid. Kjedelig med flyplasser, men jeg spaserte rundt for å titte, den er noe større enn vår egen lokale flyplass. Det var merkelig å se alle soldatene overalt. De ruslet rundt med geværet klart og stod ved alle innganger til flyplassen. Terroraksjonen har satt sine spor. Her er det ikke mye som er tilbake til det vanlige.
Las Vegas
Endelig, der dukket The Strip opp i det fjerne. Byen lå badet i lys under oss og med et lite dunk tok vi bakken. Her gikk alt som smurt, men igjen ble vi møtt av soldater med geværet i skuddstilling. Enkelte hadde det ikke over skuldra engang, men gikk med det i ferdigstilling! Kofferten min kom først av båndet, når skjedde det sist?.Utenfor var det orden på taxikøen og sjåføren var en hyggelig eldre mann som forklarte at han skulle besøke Norge engang. Han hadde hørt så mye om det.
Turen til hotellet gikk fort og her var jeg igjen. Lite hadde forandret seg siden sist, men to nye hoteller langs The Strip var bygget opp. Et åpner førstkommende torsdag og da skal jeg dra dit for å titte. Kan bli moro å få med en slik åpning. Hotellet heter PALMS og virker ikke lite.
Etter å ha blitt innstallert på hotellet var det å gå en tur ned i kasinoet. Den første automaten jeg traff på ga meg $40 dollar etter å ha satset $3. Ingen dårlig start. Jeg tapte $10 etterpå, men alt i alt var første kvelden en suksess i så måte. Et ektepar på bortsiden av meg skrek høyt i glede da alle lampene på toppen av maskinen blinket. Flere stormet til og personalet kom for å hjelpe. Jeg aner ikke hvor mye de vant, men det var nok et visst beløp etter gledesutbruddene å dømme. Har man lov til å være misunnelig?
Det hadde vært en lang dag og det mest fornuftige var å krype til køys. Jeg sovnet ganske umiddelbart og drømte vel antagelig søtt om hva som skulle skje neste dag.
En skuffende sak i år var at busstransporten til Downtown var lagt ned. De på hotellet var også fortvilet over dette, men hadde ikke fått noen grunn. Jeg måtte ta taxi i stedet. Det blir mye dyrere enn ventet. I morgen tror jeg at jeg skal gå ned til Stratosphere og ta bussen derifra. Det blir en liten halvtime med spassering. Det kan bli koselig for da går jeg langs gata med de fleste av The Wedding Chapels som Las Vegas er kjent for.
Jeg var tidlig nede ved registreringa i dag for man må levere inn brevet man fikk i posten.Da får man utlevert en kortholder som du så kan legge ditt adgangstegn i. Kun når du har begge disse kan du komme inn. I år er det ikke flere enn 150.000 deltagere, mye færre en ventet, men 11.sept. må nok ta skylda for det, sies det. Arrangørene er flinke til å legge til rette for slike menneskemengder. Innsjekkingen tok noen minutter, enda de skulle sjekke pass eller annen ID. Fra registreringsteltet er det bare å styre mot en av de mange inngangene. Der ble vi møtt av vakter og metalldetektorer. Til tross for at alle skulle sjekkes gikk det raskt unna.
Microsoft.
Man kan si hva man vil om Microsoft, men flinke er de. Årest stand er enorm både i størrelse, utførelse og innhold. De har kombinert den typiske standen med enveis kommunikasjon med små stasjoner hvor publikum får spørre og følge med på demoer. De har veltalende verter som behersker det å snakke til publikum. Det som var veldig bra ved deres opplegg var som sagt alle de små standene. Der stod det en ekspert på det aktuelle produktet til Microsoft, f.eks. Office-pakka, serverpakke osv. I år var det selvfølgelig XP og .NET som stod høyt på lista. Her kunne du følge med på en gjennomgang av produktet og det var bare å spørre. Kunnskapen til de som underviste var god, de var ikke bare trenede pratere, men folk med dybdekunnskap. Enkelte publikummere hadde ganske tøffe spørsmål, men jeg så ikke en som ble satt fast.
Elvis dør aldri, heller ikke på en datamesse. Hans portrett finnes overalt virker det som. Her hadde en kunstner malt hans portrett ved å legge farger på en svart bakgrunn. Ganske stilig.
Dagen gikk og bena gikk etterhvert automatisk. De verket og jeg fant ut at det ikke var noen vits i å torturere de noe lenger. Ved fem-tida ga jeg opp og tok en taxi til hotellet. Mens jeg ventet på taxien kunne jeg nyte sola og varmen. Herlig. Vel inne på rommet la jeg meg nedpå for å slappe av litt. Klokken var 23 da jeg våknet. Nå spiller det for så vidt liten rolle for Las Vegas er våken døgnet rundt.. Søvnen ble gnidd ut av øynene og legemet ble styrt i retning av casinoet. Jeg våknet etterhvert og kunne konsentrere meg om spilleautomaten. Den "stjal" 10 dollar fra meg. Lysten til å spille forsvant og jeg ruslet ut i "nattekulda". Amerikanerene fryser nå, men for en nordmann er dette som livgivende varme. Dagstemperaturen var over 30 grader i dag. Tenk hvor varmt det blir om sommeren. Ute regnet det og for første gang opplevde jeg regn i Las Vegas. Jeg trodde nesten ikke at det kunne regne her, men nå strømmet det ned. Folk løp avgårde med jakker over hodene og alle trakk inn i casinoene. Jeg var litt sulten, hadde jo ikke spist siden frokost! og fant ut at det var på tide med litt fór. Middag var utelukket så sent og dermed ble det , ja McDonald selvfølgelig. Det smakte ok, men i morgen skal jeg ha skikkelig middag. Nå sitter jeg på hotellrommet og skriver dette og klokka er halv tre på natta. Det fornuftigste nå vil vel være å gå til sengs. God natt!
I dag fant jeg et produkt som virkelig skilte seg ut og det var fjernstyring av nettverk og oppgradering av nye maskiner. Firmaet Altiris hadde et meget bra konsept her og dagen var reddet. Jeg fulgte med på deres demo og fikk se et produkt som virket gjennomarbeidet og solid. Det var så mye mennesker på deres stand at jeg ikke fikk snakket noe med de, men jeg skal oppsøke de i morgen tidlig for å høre litt mer om de og om de har en representant i Europa.
Star Trek
I Las Vegas Hilton hotellet ligger også Star Trek The Experience, et "museum" og simulator. Jeg har kjørt simulatoren to ganger tidligere og stod over denne gangen, men jeg fikk med noen bilder fra stedet.
Enda en dag på messa. I dag bestemte jeg meg for å gå nedover. Det er ikke mer enn 7-8 kilometer og jeg la freidig i vei. Sola skinte varmt og capsen jeg fikk fra AT&T-standen hjalp godt. Jeg hadde tatt skikkelig fottøy på bena og turen var faktisk deilig. Man har godt av llitt mosjon. Det var heller ikke så varmt i dag, bare 22 grader.
| Det var faktisk mindre med mennesker på messa i dag. Grunnen er vel kanskje at noen allerede har reist hjem. Jeg tilbrakte noen timer til og fikk tatt de siste overblikk på leverandører jeg hadde plukket ut på forhånd. Alt i alt har det vært en vellykket messe og jeg har fått med mye nyttig info tilbake til jobben. Det er også ok å gå rundt, prate med utstillere og se trender i markedet. | Messene som holdes i Norge er så uinteressante at de ikke gir noe nyttig info. Utstillerene har også for mange "kule" fyrer som er mer opptatt å snakke i mobiltelefon enn å henvende seg til de som stopper ved standen for å titte. Det er vel muligens grunnen til at messene i Norge blir mindre og mindre. Før fyllte man opp Sjølyst, nå dekker man nesten ikke gulvet i Spektrum engang. |
| Om kvelden gikk jeg også hjem fra messa, du verden hvor sporty jeg har blitt? Da jeg kom opp til krysset ved Charleston var det en masse poliser og fullt styr. De hadde sperret av et helt kryss der og en stor polisvan lå veltet midt i gata. På nyhetene senere fikk jeg vite at en raner som de hadde vært på jakt etter i lang tid hadde gjort et nytt brekk i Las Vegas på kvelden. Politiet fulgte etter ham og han kolliderte i dette krysset. Der hadde han trukket våpen og skutt mot politiet, det endte som det måtte, han ble skutt. Det er faktisk første gang på fire år her borte som jeg har hørt og sett noe slikt. |
Her var det faktisk veisperring og alle biler ble sjekket. Lastebiler fikk ikke kjøre over dammen enda. Den har vært stengt siden 11 september.Det først denne uka den ble åpnet for publikum igjen. På Arizona-siden var det også veisperring. Det er utrolig hvor mye de sjekker for tida.
Etter å ha passert dammen kjørte jeg innover i Arizona for å se om jeg orket å dra til Grand Canyon, men jeg fant ut at det ble for langt. Det var over 40 mil en vei og det blir for mye å kjøre på en dag hvis man skal ha glede av turen også. Jeg kjørte i stedet til et lite sted som heter Kingman. På veien passerte jeg den lengste sletten jeg noen gang har kjørt. Veien gikk rett frem i ca 8 norske mil. Det var bare å stille inn cruisekontrollen, surre rattet og sove. Jeg har aldri sett maken noen gang. Hastigheten var 65 miles, like over 100km/t og veien tok aldri slutt. Kingman var et lite sted, egentlig bare et kryss hvor to highwayer møtte hverandre. Her var det noen bensinstasjoner, puber og motell. Jeg strakk på bena og satt kursen mot LV igjen.
I kveld skal jeg slappe av på hotellet og spise Sushimiddag. Det finnes en sushibar her og den tenkte jeg å prøve i kveld. I morgen blir siste dagen for å finne på ting for søndag morgen går flyet tilbake til Norge.