Las Vegas 1999
Grytidlig søndag morgen 14 nov 1999 møttes vi, Petter, Tormod og jeg på jernbanen for å ta flytoget til Gardermoen. Turen hadde begynt.
Det skulle bli mange timer med trange flyseter, altfor mange egentlig. Første stopp var i Frankfurt. Der skiftet vi til en Lufthansa jumbo og satt turen mot Los Angeles. Denne strekningen tilbakelegges på ca 11 timer. Siden vi nå var 9 timer bak Norge så var det fortsatt bare søndag ettermiddag lokal tid og dagen begynte å bli lang. Etter et par timers venting gikk endelig flyet til LasVegas. Siste bit av turen var påbegynt.
Endelig fremme. Las Vegas lå badet i neon og synet er som man husket det fra forrige år, utrolig. Norske politikere og byråkrater som ikke liker skiltjungel og lysreklame bør holde seg langt unna slike steder som det her. Fra flyplassen dro vi rett til hotellet, Luxor. Den egyptiske pyramiden var valgt som årets hotell. Jeg hadde besøkt det før, men aldri bodd der. Det er stort, ca 4400 rom. Hotellet består av en pyramide og to store tårn. Bygget er et arkitektonisk mesterverk og man blir ganske stum når man vandrer rundt for å beskue alt.
Søndag kveld. Vi bare måtte ut på byen. Riktinok var vi skikkelig trøtte og slitne etter turen og det var ikke lett å holde øya åpne, men en liten tur måtte man ha. Man drar da ikke til Las Vegas for å sove? Etter å ha sjekket inn møttes vi i hotellets kafeteria for en matbit. Her sovnet vi nesten ved bordet. Det hjalp å komme ut i lufta etterpå, men det var ikke lenge vil holdt ut. Ganske raskt var det senga som ble mest interessant og da spilte det ingen rolle med neon og fristende casinoer. Vi tørnet tidlig inn. I morgen skulle Comdex starte.
Grytidlig søndag morgen 14 nov 1999 møttes vi, Petter, Tormod og jeg på jernbanen for å ta flytoget til Gardermoen. Turen hadde begynt.
Det skulle bli mange timer med trange flyseter, altfor mange egentlig. Første stopp var i Frankfurt. Der skiftet vi til en Lufthansa jumbo og satt turen mot Los Angeles. Denne strekningen tilbakelegges på ca 11 timer. Siden vi nå var 9 timer bak Norge så var det fortsatt bare søndag ettermiddag lokal tid og dagen begynte å bli lang. Etter et par timers venting gikk endelig flyet til LasVegas. Siste bit av turen var påbegynt.
Endelig fremme. Las Vegas lå badet i neon og synet er som man husket det fra forrige år, utrolig. Norske politikere og byråkrater som ikke liker skiltjungel og lysreklame bør holde seg langt unna slike steder som det her. Fra flyplassen dro vi rett til hotellet, Luxor. Den egyptiske pyramiden var valgt som årets hotell. Jeg hadde besøkt det før, men aldri bodd der. Det er stort, ca 4400 rom. Hotellet består av en pyramide og to store tårn. Bygget er et arkitektonisk mesterverk og man blir ganske stum når man vandrer rundt for å beskue alt.
Søndag kveld. Vi bare måtte ut på byen. Riktinok var vi skikkelig trøtte og slitne etter turen og det var ikke lett å holde øya åpne, men en liten tur måtte man ha. Man drar da ikke til Las Vegas for å sove? Etter å ha sjekket inn møttes vi i hotellets kafeteria for en matbit. Her sovnet vi nesten ved bordet. Det hjalp å komme ut i lufta etterpå, men det var ikke lenge vil holdt ut. Ganske raskt var det senga som ble mest interessant og da spilte det ingen rolle med neon og fristende casinoer. Vi tørnet tidlig inn. I morgen skulle Comdex starte.
Mandag gikk bra, men det ble en lang og slitsom dag.
Vi inntok frokosten i hotellets restaurant og dette måltidet kan ikke sammenlignes med et norsk frokostbord.
Utvalget er noe større. Amerikanerene elsker buffeer og det får man til gangs her. Et problem bare, hva skal man spise? Utvalget er så stort at man må legge opp en plan for frokosten. Varm kylling, pannekaker med sirup, omeletter, ost, kjeks, frukt, majones - you name it, they've got it!
Etter frokost gikk vi ut for å finne bussen som gikk til messeområdet. Her slipper man å gå eller kjøre egen bil, da bussene går i skytteltrafikk fra hotellene til messeområdene. Selvfølgelig gratis. Vi rakk å titte på det meste av nord- og sydhallen på Las Vegas Convention senter. I morgen skal vi til Sands expo. Messeområdene er ganske overveldende, det er mye å se på.
Etter frokost gikk vi ut for å finne bussen som gikk til messeområdet. Her slipper man å gå eller kjøre egen bil, da bussene går i skytteltrafikk fra hotellene til messeområdene. Selvfølgelig gratis. Vi rakk å titte på det meste av nord- og sydhallen på Las Vegas Convention senter. I morgen skal vi til Sands expo. Messeområdene er ganske overveldende, det er mye å se på.
Det er tidlig tirsdag morgenen her borte, men det er vanskelig å sove.
På nyhetene sier de at det har vært et mord på nabohotellet her i natt. En 42 år gammel dame er skutt. Drapsmannen ble visst arrestert umiddelbart. Sjelden at man hører om slikt her i Vegas. De to foregående åra har jeg ikke opplevd slikt her.
Hele dagen ble tilbrakt på Sands Expo. Utrolig hvor sliten man blir i føttene av å gå på slike messer.
På kvelden var det tid for nye utflukter.
Downtown stod for tur i dag. Trivelig sted, tror at jeg skal bo der neste gang igjen. Det er triveligere der nede. Litt mindre forhold, kanskje det er det som gjør det bra.
Spiste middag på Golden Nuggets. Vant også litt penger der. I casinoene på The Strip så bare taper jeg.
På vei tilbake stoppet vi på Stratosphere. Her måtte Tormod prøve Big Shot på toppen av tårnet. Man blir skutt ut med 4G og får se hele Vegas under seg. Tårnet er 1146 fot høyt og på toppen av det er et tårn hvor man blir skutt opp 60 meter til. Jeg prøvde det forrige gang, men nå er ryggen slik at jeg ikke tør risikere en tur til, men du verden hvor lyst jeg har. Adrenalinkicket er stort!
Vi fikk en artig drosjesjåfør fra Stratosphere og til Luxor. Han het Mcloud og var fra Wales. Han fortalte historier og hadde en lang forklaring på hvordan han hadde havnet i Las Vegas. Han husket meget godt en drosjetur hvor Frank Sinatra var passasjer. Han skulle fraktes tvers over gaten fra det ene hotellet til det andre. Drosjetaksten ble på 50 cent og han fikk en dollar for turen. Deretter fikk han driks - 100 dollar!! Det viste seg senere sa han at Sinatra alltid ga 100 dollar i driks når han var fornøyd.
Vi kom oss vel til hotellet, men hadde ikke råd til 100 dollar i driks.
På nyhetene sier de at det har vært et mord på nabohotellet her i natt. En 42 år gammel dame er skutt. Drapsmannen ble visst arrestert umiddelbart. Sjelden at man hører om slikt her i Vegas. De to foregående åra har jeg ikke opplevd slikt her.
Hele dagen ble tilbrakt på Sands Expo. Utrolig hvor sliten man blir i føttene av å gå på slike messer.
På kvelden var det tid for nye utflukter.
Downtown stod for tur i dag. Trivelig sted, tror at jeg skal bo der neste gang igjen. Det er triveligere der nede. Litt mindre forhold, kanskje det er det som gjør det bra.
Spiste middag på Golden Nuggets. Vant også litt penger der. I casinoene på The Strip så bare taper jeg.
På vei tilbake stoppet vi på Stratosphere. Her måtte Tormod prøve Big Shot på toppen av tårnet. Man blir skutt ut med 4G og får se hele Vegas under seg. Tårnet er 1146 fot høyt og på toppen av det er et tårn hvor man blir skutt opp 60 meter til. Jeg prøvde det forrige gang, men nå er ryggen slik at jeg ikke tør risikere en tur til, men du verden hvor lyst jeg har. Adrenalinkicket er stort!
Vi fikk en artig drosjesjåfør fra Stratosphere og til Luxor. Han het Mcloud og var fra Wales. Han fortalte historier og hadde en lang forklaring på hvordan han hadde havnet i Las Vegas. Han husket meget godt en drosjetur hvor Frank Sinatra var passasjer. Han skulle fraktes tvers over gaten fra det ene hotellet til det andre. Drosjetaksten ble på 50 cent og han fikk en dollar for turen. Deretter fikk han driks - 100 dollar!! Det viste seg senere sa han at Sinatra alltid ga 100 dollar i driks når han var fornøyd.
Vi kom oss vel til hotellet, men hadde ikke råd til 100 dollar i driks.
Travel dag i dag også(onsdag). Vi gikk på Linux avd. Mye bra der.
Ikveld har vi rusla rundt på The Strip. Ceasars Palace er bare utrolig. Det er en egen stil over det stedet.
Tormod og jeg kjørte også rollercoaster på New York NewYork.
Ikveld har vi rusla rundt på The Strip. Ceasars Palace er bare utrolig. Det er en egen stil over det stedet.
Tormod og jeg kjørte også rollercoaster på New York NewYork.
Utenfor Bellagio ble vi stående og se på et fantastisk lysshow. I vannet (den kunstige innsjøen) foran hotellet var det hundrevis av vannsøyler som sprutet og ble opplyst i takt med musikk. De spillte arier med Pavarotti. Praktfullt.
Torsdag.
Hoover Dam stod på planen i dag. Vi kjørte dit tidlig på formiddagen og fikk en fin dag der. Vi tok "Hard Hat Tour" og fikk en times vandring i det indre av demningen. Meget bra tur, et utrolig byggverk.
Etter omvisningen kjørte vi en liten tur inn i Arizona og så på det fantastiske landskapet som var der. Dette var tatt rett ut av en western-film, eller er det kanskje her de har spilt inn slike filmer? Vi kjørte ned til et lite og idyllisk sted ved elva der som vi ikke fant noe navn på Det var Colorado-elva som rant forbi. Her var det mange som hadde sine fritidsbåter liggende.
På tilbakeveien kjørte vi langs Lake Mead og kom inn fra nord mot Las Vegas. Utsikten var mektig. Las Vegas om natta er ikke noe dårlig syn.
Vi måtte jo ta en "street" nå og The Strip i Las Vegas er vel kanskje den beste "street'n" som finnes. Lysshowet og trafikken er enorm. Det blir ikke det samme å kjøre Storgata hjemme i Halden dengang den ble brukt til slikt.
Hoover Dam stod på planen i dag. Vi kjørte dit tidlig på formiddagen og fikk en fin dag der. Vi tok "Hard Hat Tour" og fikk en times vandring i det indre av demningen. Meget bra tur, et utrolig byggverk.
Etter omvisningen kjørte vi en liten tur inn i Arizona og så på det fantastiske landskapet som var der. Dette var tatt rett ut av en western-film, eller er det kanskje her de har spilt inn slike filmer? Vi kjørte ned til et lite og idyllisk sted ved elva der som vi ikke fant noe navn på Det var Colorado-elva som rant forbi. Her var det mange som hadde sine fritidsbåter liggende.
På tilbakeveien kjørte vi langs Lake Mead og kom inn fra nord mot Las Vegas. Utsikten var mektig. Las Vegas om natta er ikke noe dårlig syn.
Vi måtte jo ta en "street" nå og The Strip i Las Vegas er vel kanskje den beste "street'n" som finnes. Lysshowet og trafikken er enorm. Det blir ikke det samme å kjøre Storgata hjemme i Halden dengang den ble brukt til slikt.
I dag skal vi til Red Rock Canyon.
Været er strålende og vi la i vei.
Fargene på fjella er ekstreme, de er virkelig røde. Skillet mellom de forskjellige laga er ganske eksakte, her er det ikke brede soner hvor fargene glir i hverandre.
De hadde gjort ferdig resten av turistanlegget siden sist jeg var her. Denne gangen måtte vi betale, men 5 dollar er ikke stort for denne opplevelsen.
Det er flere utsiktspunkter underveis og vi var enige om at det hele var ganske fantastisk.
Vi kjørte en liten tur i retning Death Valley, men det ville ta for lang tid å komme dit så vi snudde etter en del miles. På tilbaketuren kjørte vi innom Belz, et av USA's største malls. Det er ca. 1.6 km langt!
Belz ligger på Las Vegas Blvd, (The Strip) noen kilometer syd for byen, så her var det bare å kjøre street'n oppover igjen. Vi tok turen innom The Fashion Mall for å finne en gave til Stine, min kone, men butikkene hadde ikke det jeg så etter i år.
På kvelden var det meninga at vi skulle dra til Rio for å spise, men vi endret på planene etter en lang og slitsom dag. Tormod og Petter tok noe lett i Salsabaren på hotellet, mens jeg tok en yard med øl. Stort langt glass og mye øl.
Giza butikkene som finnes i hotellet hadde mye bra utvalg. Her kjøpte jeg meg en skinnjakke og i forhold til hjemme hadde den en bra pris samt at jakken hadde en utmerket kvalitet.
Senere på kvelden dro de andre til romma for å slappe av og jeg dro til den japanske restauranten i hotellet. Der bestilte jeg sushi middag og fikk en aldeles nydelig smaksopplevelse. Sake var et naturlig valg til dette. Ikke billig etter amerikansk målestokk. Prisen var omtrent som en vanlig norsk restaurant. Det er ellers nemlig billig å spise der borte. I restaurantguider karaktiseres restauranter som tar $25 for en rett som "very expensive". Man kunne spise en full middag med tilbehør for $10-$12. Og det er lite etter hva vi er vant til i Norge.
Jeg spilte litt i kasinoet, men vant ingenting. Bare småsummer som jeg spilte opp igjen.
Dette året ble det tap i kasinoet, dårlig gjort....
De hadde gjort ferdig resten av turistanlegget siden sist jeg var her. Denne gangen måtte vi betale, men 5 dollar er ikke stort for denne opplevelsen.
Det er flere utsiktspunkter underveis og vi var enige om at det hele var ganske fantastisk.
Vi kjørte en liten tur i retning Death Valley, men det ville ta for lang tid å komme dit så vi snudde etter en del miles. På tilbaketuren kjørte vi innom Belz, et av USA's største malls. Det er ca. 1.6 km langt!
Belz ligger på Las Vegas Blvd, (The Strip) noen kilometer syd for byen, så her var det bare å kjøre street'n oppover igjen. Vi tok turen innom The Fashion Mall for å finne en gave til Stine, min kone, men butikkene hadde ikke det jeg så etter i år.
På kvelden var det meninga at vi skulle dra til Rio for å spise, men vi endret på planene etter en lang og slitsom dag. Tormod og Petter tok noe lett i Salsabaren på hotellet, mens jeg tok en yard med øl. Stort langt glass og mye øl.
Giza butikkene som finnes i hotellet hadde mye bra utvalg. Her kjøpte jeg meg en skinnjakke og i forhold til hjemme hadde den en bra pris samt at jakken hadde en utmerket kvalitet.
Senere på kvelden dro de andre til romma for å slappe av og jeg dro til den japanske restauranten i hotellet. Der bestilte jeg sushi middag og fikk en aldeles nydelig smaksopplevelse. Sake var et naturlig valg til dette. Ikke billig etter amerikansk målestokk. Prisen var omtrent som en vanlig norsk restaurant. Det er ellers nemlig billig å spise der borte. I restaurantguider karaktiseres restauranter som tar $25 for en rett som "very expensive". Man kunne spise en full middag med tilbehør for $10-$12. Og det er lite etter hva vi er vant til i Norge.
Jeg spilte litt i kasinoet, men vant ingenting. Bare småsummer som jeg spilte opp igjen.
Dette året ble det tap i kasinoet, dårlig gjort....
Fredag.
Stod tidlig opp i dag og pakket resten. Flyet går 10:50 og vi skal møtes til frokost 08:00. Det blir deilig å ha god tid til flyet. Eneste bekymringen jeg har i dag er tiden på flyplassen i Chicago, det er bare noen minutter mellom landing og take-off til München. Håper at det går bra.
Det er heldigvis Lufthansa på begge "legga", men allikevel er jeg litt bekymret for det opplegget.
Akkurat nå sitter jeg i stolen min på rommet og oppdaterer web'n med de siste opplevelsene. Når jeg kommer hjem så får jeg legge til resten. Innscanning av bilder og tilleggs info.
Vi dro tidlig fra hotellet etter frokost i buffeten som vanlig. Drosja tok oss til feil terminal og vi mistet litt tid på dette. Heldigvis var vi tidlig ute og hadde god tid til avgang.
Det trengte vi. Da vi endelig fant Lufthansa skranken var køen utrolig. Det var innsjekking for United samtidig. Det tok oss nesten en time å komme frem til innsjekking. Da var køen bak oss blitt meget lang. De kunne sikkert vente mer enn 2 timer de fleste på den tiden. Det gikk en United dame frem og tilbake langs køen for å få tak i de som hadde fly som snart skulle gå. Ganske effektivt. Turen til Chicago gikk bra. Ca tre timer i flyet. Jeg var litt engstelig for at vi skulle få dårlig tid, men det viste seg at flyet greide å lande ca 50 min før planen. På den måten fikk vi ok tid til å rekke gate'n. O'Hare plassen er noe større enn Gardermoen og det er ikke lett å finne frem på en ny ukjent plass. Nå viste det seg at vi landet på samme terminal som vi skulle dra i fra og det gjorde alt litt enklere.
På turen over dammen fløy vi det nye Airbus flyet 340 til Lufthansa. Det var meget bra. Stille og rolig.
Stod tidlig opp i dag og pakket resten. Flyet går 10:50 og vi skal møtes til frokost 08:00. Det blir deilig å ha god tid til flyet. Eneste bekymringen jeg har i dag er tiden på flyplassen i Chicago, det er bare noen minutter mellom landing og take-off til München. Håper at det går bra.
Det er heldigvis Lufthansa på begge "legga", men allikevel er jeg litt bekymret for det opplegget.
Akkurat nå sitter jeg i stolen min på rommet og oppdaterer web'n med de siste opplevelsene. Når jeg kommer hjem så får jeg legge til resten. Innscanning av bilder og tilleggs info.
Vi dro tidlig fra hotellet etter frokost i buffeten som vanlig. Drosja tok oss til feil terminal og vi mistet litt tid på dette. Heldigvis var vi tidlig ute og hadde god tid til avgang.
Det trengte vi. Da vi endelig fant Lufthansa skranken var køen utrolig. Det var innsjekking for United samtidig. Det tok oss nesten en time å komme frem til innsjekking. Da var køen bak oss blitt meget lang. De kunne sikkert vente mer enn 2 timer de fleste på den tiden. Det gikk en United dame frem og tilbake langs køen for å få tak i de som hadde fly som snart skulle gå. Ganske effektivt. Turen til Chicago gikk bra. Ca tre timer i flyet. Jeg var litt engstelig for at vi skulle få dårlig tid, men det viste seg at flyet greide å lande ca 50 min før planen. På den måten fikk vi ok tid til å rekke gate'n. O'Hare plassen er noe større enn Gardermoen og det er ikke lett å finne frem på en ny ukjent plass. Nå viste det seg at vi landet på samme terminal som vi skulle dra i fra og det gjorde alt litt enklere.
På turen over dammen fløy vi det nye Airbus flyet 340 til Lufthansa. Det var meget bra. Stille og rolig.
Søndag
Akkurat nå sitter vi på Gate 20 i München og venter på at 11:35 flyet til Oslo skal gå.
Det har blitt søndag i Europa mens vi fløy over dammen mot sola.
Planlagt ankomst i Oslo er ca 14:00. Det skal bli deilig å komme hjem igjen også.
Akkurat nå sitter vi på Gate 20 i München og venter på at 11:35 flyet til Oslo skal gå.
Det har blitt søndag i Europa mens vi fløy over dammen mot sola.
Planlagt ankomst i Oslo er ca 14:00. Det skal bli deilig å komme hjem igjen også.